<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1813250825593122&amp;ev=PageView&amp;noscript=1">

Skal bare …


Tirsdag 31. januar deltok jeg på HMS Dagen 2017 på Sola Strand Hotell i Stavanger, i regi av HMS-faglig forum Rogaland. Dagen ble avsluttet med et spennende foredrag av Odd Sevland. Som sikkerhetsinstruktør ble han utsatt for en eksplosjonsbrann sommeren 1996. Han svevde mellom liv og død – 56 prosent av kroppen var andre- eller tredjegrads forbrent, og lunger og luftveier var svært ødelagt. Han gir seg selv hele skylden for ulykken, men hevder at hans kone og sønn og nærmeste venner har måttet betale mest for hans «innersvinger».

«Livet mitt handlet om å rekke ting. For å gjøre det tok jeg snarveier. Innersvinger. Til og med som sikkerhetsinstruktør,» sier han i foredraget.

 

De stille avvikene

Innersvingene, ja. Alle i byggebransjen kan nok nikke gjenkjennende til dem. De som alle kjenner til, uten å gjøre noe med. På sikkerhetsspråket kaller man dem for «de stille avvikene». Avvik som stilltiende er blitt gjort til etablert praksis, og som sjelden handler om mangel på prosedyrer eller utstyr. Som regel dreier det seg om bekvemmelighet og spart tid.

For Sevland handlet avvikene om alt fra sikkerhetsutstyr som var ubehagelig å gå med, til dusjer som var blitt fjernet fra brannvernsområdet. De frøs om vinteren. Å reparere dem ble bare plunder.

Denne skjebnesvangre sommerdagen i 1996 får kollegaen akutt migrene. Sevland må ta over instruksjonen. Klokken er blitt kvart på lunsj. Å ta på seg sikkerhetsutstyr vil forsinke lunsjen. Etter lunsj skal han direkte på båttur.

Først skal han bare få unnagjort instruksjonen.

Skal bare …

En rød tråd i foredraget var dette med den ofte vanskelige øvelsen å tenke først, etterpå kan det som kjent være for sent.

For en kar som aldri hadde tatt seg tid til å stoppe opp og tenke seg om, var det her klart for et nytt stille avvik. For å vise hvor skummelt det brannfarlige stoffet metanol kan være, helte Sevland det opp i et kar. Da smalt det – skikkelig. Sikkerhetsinstruktøren stod i lys lue.

I etterkant ser Sevland at han var en del av en arbeidskultur som tillot en viss type adferd på tross av selskapets retningslinjer. «Vi skubbet hverandre utfor stupet, og jeg datt først», som han sier. Foredraget er beretningen om en nærmest varslet ulykke.

 

Byggebransjen – en risikosone

Hvor ofte har ikke vi selv sagt det?

«Jeg skal bare oppå taket og ta ned noe.»

«Jeg skal bare inn under plankene og hente ut noe.»

Skal bare – iblant kan det være det farligste uttrykket som finnes.

De siste seks årene har gjennomsnittlig 12 arbeidere i bygg og anlegg mistet livet hvert år. Det viser en rapport fra Arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Faktisk er risikoen for å ende sine dager på jobb dobbelt så høy i byggebransjen som i alle andre næringer.

 

Fallulykker tar liv

Fall er den ulykkestypen som fører til flest dødsfall og alvorlige skader. Nesten halvparten av de som omkom i fallulykker i perioden 2011 til 2014, falt fra tak eller bygninger under oppføring. I alle dødsulykkene fra tak manglet det sikringstiltak som kunne hindret alvorlige konsekvenser av fallet. Også ved fallulykker fra stiger, lift og annet løfteutstyr viste sikringen seg å være mangelfull.

Og det kommer nok ikke som noen overraskelse at rapporten viser at det er unge som er mest utsatt. Dessuten er det flere skader blant de som jobber 45 timer eller mer i uken. Rapporten viser at også de som jobber skift og natt, er mer utsatt for risiko.

 

Nytt HMS-charter

I juni 2014 ble et nytt HMS-charter undertegnet av myndigheter og representanter for alle ledd i bygg og anlegg (byggherrer, prosjekterende, utførende og arbeidstakerne). Charteret forplikter til samarbeid for at alle skal komme hjem fra jobb med helsen i behold. Som en del av samarbeidet ble det laget en rapport – "Skader i bygg og anlegg: Utvikling og problemområder». Formålet med rapporten er å gi myndighetene og bransjen et kunnskapsunderlag i arbeidet med å forebygge ulykker og bedre sikkerheten i bransjen.

Vil det hjelpe?

Når Arbeidstilsynet har sett nærmere på årsakssammenhengene bak alle typer dødsulykker, viser det seg at det ofte ikke var satt inn gode nok tiltak for å ivareta sikkerheten. Risikovurderingene mangler eller er ikke gode nok. Eller også hadde den som omkom, ikke fått god nok opplæring.

 

Tenk først – etterpå kan det være for sent

Lærdommen er at de fleste ulykkene i bygg og anlegg kan unngås. Det er ikke store grepene som skal til. Men det må en holdningsoppstramming til. En vekker. Hver dag må det fokuseres på sikkerhet i alle ledd, for at ikke «skal bare»-kulturen skal få fotfeste.

Hva hjelper det med charter og lovnader om at alt skal utføres forskriftsmessig hvis ikke sikkerhetskulturen står i høysetet ute i felt? Hvis de stille avvikene får lov til å bli en del av den daglige arbeidskulturen?

Flotte ord skrevet på papir hjelper ikke stort idet tyngdekraften griper tak i deg 10 meter over bakken, og du av bekvemmelighetsgrunner har gitt F i hjelmen …

Det hjelper ikke å ha gode prosedyrer og godt utstyr hvis det ikke følges og brukes. Det kan Odd Sevland skrive under på.

 

hvordan gå en god befaring ebok

 

LES OGSÅ: